Enda en gang skal vi presentere en høyaktuell innbygger fra Lundebygda som har bosatte seg på et gammelt småbruk. Denne bygda er kanskje ikke lett å finne, men er tydelig en bygd med god luftkvalitet. For å finne denne bygda tar du av fra E 16 ved Briskebyen i Hølera, her går det en grusvei over til Gol. Tidligere har vi skrevet om både Kristine i Brenden, Ina Støen og Maurice i Lundelien. Her bor det mange produktive og kreative sjeler. I tillegg har det de siste årene blitt produsert en hel liten grendaskole i bygda. Det bor ca. 10-11 unger i bygda fra 2- 15 år.
Mannen vi skal skrive om er en kar som kanskje ikke er så glad i å stikke seg fram, men som får til ting vi synes er verdt å nevne. Han heter Morten Olsen og er aktuell med podcastserien «Mannpod». Den handler om menn som åpent og modig deler sine historier og synspunkt rundt menn og psykisk helse. Han har også nylig debutert på scena med bandet «Kvialt». I tillegg så har Morten med sin samboer Therese gjort mye med det gamle småbruket Søreng. Han produserer også flotte treprodukt, tidligere Valdres tre.
Morten flytta til Søreng i 2012 med 2 geiter, som etter hvert ble 10, en hund og to katter. Søreng het opprinnelig Olsonplassen, og det har bodd folk der siden sist på 1700-tallet. Bruket skifta navn til Søreng i 1922, og det var da huset som står der i dag ble satt opp. Det sies at bygget har stått et annet sted, og blitt flyttet til Søreng. Huset skal etter sigende være fra slutten av 1800-tallet. Plassen ble fraflytta i 1975, og stod tomt til Kjell Trandokken kjøpte stedet og satte det i stand.
Det var med andre ord gjort ganske mye med stedet da Morten flytta dit i 2012. Hele huset var restaurert. Taket var nytt, vinduene pusset opp og huset var malt utvendig og veien inn mot bruket var satt i stand. Skogen rundt var hogd og gjerdet rundt eiendommen var også satt i stand, slik at det var klart for dyr. Vann, kloakk og strøm var for det meste skifta ut og stua hadde fått nytt gulv. Alt var restaurert med tanke på å få huset mest mulig likt som det det opprinnelig var. Til å begynne med leide Morten plassen. Geitene var utbryterkonger, og lagde etter hvert så mye krøll at han valgte å avvikle.
I 2014 traff Morten og Therese hverandre via Mortens bror, Ole Ronny. Han og samboer Inger hadde kjøpt Erstad, og huset der skulle restaureres. Therese og Inger har vokst opp som naboer, og har kjent hverandre hele livet. I anledningen oppussing av Erstad, hadde både Morten og Therese sagt ja til å være med til Ikea for å kjøpe nytt kjøkken, og endte i samme bil på turen. Og da var det gjort! Therese flytta inn før jul i 2014. De kjøpte Søreng i april 2015. Eldstemann, Emil, ble født 12. desember 2015 og yngstemann, Ildri, ble født 5. juni 2019. Therese jobber nå som lærer på SAUS.
Morten og Therese har siden de traff hverandre gjort en god del med huset. De har prøvd å modernisere huset, men samtidig bevare det «gamle» preget. I stua er en del av den opprinnelige tømmervegen bevart og «freda». De har slått ned vegger og åpna huset mer opp, mellom kjøkken, kammers og stue. En del etterisolering er også gjort, og varmepumpe installert.
Ute har de gjort om og lagd ny gårdsplass. Garasjen er flytta og har gått fra å være garasje, til å være stall med plass til to hester og nå til slutt snekkerverksted. Huset har fått stor terrasse, og lekestue og huskestativ har kommet på plena. I låven er fjøset revet, og den brukes for det meste som lagringsplass. I låven har det også kommet til et lite, isolert studio, der Morten lager musikk og podcast. Et lite hønsehus finnes også, men det står for tiden tomt. Drivhus har det også blitt, bygd av gamle vinduer og paller.
En gang i tiden har de lyst til å ha dyr igjen. De er begge to dyrekjære og har hatt både sauer, hester og høner, og drømmer om å ha dyr igjen. Kanskje noen sauer, høner og en gris. Therese håper at Ildri skal få hestedilla, slik at det blir hest på gården igjen. Men: akkurat nå strekker ikke tiden helt til. Men en dag!
Morten starta Valdres Tre for fire år siden, da bygde han sin egen CNC. Han har lagd mye forskjellig i tre, men det har gått mest i hytteskilt. Han har også lagd bokhyller, benker, bord, skjærefjøler og pyntegjenstander. Bedriften er nå avviklet, men har tar på seg småoppdrag på bestilling.
Ellers har Morten en lidenskap for musikk. Han spiller gitar og har sitt eget, lille studio der han kan gjøre opptak og øve. Akkurat går det mest i «Kvialt», der han spiller sammen med Vegard Kamben. De har en del låter som ligger ute på blant annet Spotify. De hadde nettopp sin første livekonsert med «Kvialt» på lørdag når det var «Bygda for alle». De har tidligere spilt sammen i «Hedning». Therese er også veldig glad i musikk, og hun og Morten håper de en gang de får bedre tid kan gjøre noe sammen også her.
Akkurat nå er Morten mest aktuell med «Mannpod». Det er en podcastserie der menn åpent og modig deler sine historier og synspunkt rundt menn og psykisk helse. Tanken på å starte en podcast har vokst fram over tid, og arbeidet startet i vinter. Det er ganske tidkrevende arbeid. Tanken bak er å få fram viktigheten av å åpne seg opp, og å sette ord på følelser. Han synes det er viktig å vise de som vokser opp i dag at det ikke er farlig å være åpen og sette ord på ting, og håper han går foran som et godt eksempel. Når ting er som vanskeligst, er det viktig å sette ord på det, prate om det og fortelle om det. Det er også viktig at menn generelt blir flinkere til å vise alle følelser, også glede. Det kan være vanskelig generelt for menn å vise hele følelsesregisteret.
I podcasten snakker Morten med mannfolk som har bestemt seg for å dele sine virkelige historier i håp om at det kan være til hjelp for noen. I håp om at det kan være et skritt i riktig retning, som kanskje kan være med å hjelpe til og synliggjøre, og kanskje også ufarliggjøre, det å slite psykisk. Det bør ikke være et tabu å prate om, og man er ikke er svak selv om man sliter. Man kan være en stor og en barsk mann samtidig som man sliter psykisk. Hvorfor skal man gå og lide i stillhet, når kanskje kompisen gjør akkurat det samme? Man må kunne innrømme at livet kan være jævlig, og at det å prate om det er en bra ting. Hvis man ikke gjør det, får man i hvert fall ikke vite, og man klarer ikke å plukke opp faresignalene om noen er i ferd med å ta livet sitt. Man kan ikke sitte og prate om det etterpå, at man ikke forstår, eller aldri hadde trodd at denne personen kunne gjøre det. Han var liksom alltid så blid og hadde allting på stell. Men samtidig sitter man i matpausa og snakker nedlatende om en mann man har hørt om, som har blitt sykmeldt, eller som har måttet selge huset sitt på tvangsauksjon fordi han har rota det til. Da er det neimen ikke lett å sitte og være blid og deltagende, mens livet raser sammen rundt en. Tunnelen og rommet blir bare smalere og mørkere for hver dag, og man har ingen man kan fortelle det til. Kanskje også fordi man ikke vet hvordan man skal forklare det, eller at en selv ikke helt skjønner hva som skjer.
Morten har stilt spørsmål i podcastene, som han vanligvis ikke stiller. Ikke fordi det nødvendigvis er så farlig å prate om, men fordi det sjelden har dukket opp en anledning der det har passa å prata om det. Han tror det er vanlig at mange andre også kunne tenkt seg å dele eller tilby ørene sine til en kompis som har det tøft. Han vet ikke hvordan er skal klare å skaffe flere anledninger der det passer å ha åpne og nære samtaler. Dette er et prosjekt som det ikke har vært veldig morsomt å drive med. Det har vært fylt med tvil og blyghet, og redsel for å drite seg ut og for at folk skal prate om han der tullingen som tror at noen er interessert i det han tenker på. Men selv om han har hatt sine tvil og har gruet seg, så har han hele tiden hatt i bakhodet at hvis det kan hjelpe bare én person, hvis det er én som kan få litt nytte av dette, én som skjønner at han kanskje bør oppsøke hjelp, eller at han kan prate med en kompis, eller at det gir et lite håp om at man ikke er alene og kan føle litt støtte i det. Om det bare er én eneste som føler det, så ser Morten på hele serien og alt arbeidet han har lagt ned som en suksess. Han synes at det er uansett verdt et forsøk. Det skjer i alle fall ingenting om man ikke gjør noe. Og podcasten er et forsøk på å gjøre noe.
Morten har fått masse positiv respons på podcasten så langt. Det føles overveldende. Han hadde ikke trodd at det skulle bli så mange avspillinger som det har blitt. Han synes også at folk er flinke og rause til å gi tilbakemeldinger. Podcasten er Non-Profit, saken er mye viktigere enn penger. Morten har fått noen private sponsorer og donasjoner, og er i gang med å oppgradere utstyret slik at kvaliteten på podcasten blir enda bedre. Podcasten er tilgjengelig på Spotify, Apple Podcast og Podmio. Her ligger det link om du vil lytte: https://open.spotify.com/show/1XEGqtga1gyeUunsuyWTpZ?si=18cc6c34eb4b44b5
Det blir spennede å se hva denne herlige gjengen finner på i Søreng i Lundebygda! Blir det påbygg i gammel stil? Geiter, høner og hester i harmoni innenfor gjerde? Musikkproduksjon og treproduksjon i fjøset? Dette er nok ikke det siste vi hører fra denne gjengen! Mitt Sør- Aurdal synes det er viktig å støtte opp om disse ildsjelene som bosetter seg på slike plasser. Så kan vi være med å synliggjøre at det er mulig. Vi har som skrevet tidligere mange som ønsker å bo på en slik plass, men for få slike plasser er til salgs. Så ta kontakt om du ønsker å selge, eller du kjenner noen som ønsker å selge.